Gjenvinnerdagen 2024

Horisont og GLØR IKS inviterer deg til å delta i en spennende panelsamtale med sentrale politikere fra regionen, hvor temaet er: "Hvordan skaper vi det sirkulære samfunnet?"

Dette er en unik mulighet til å få nye ideer, utvide din kunnskap, og kanskje finne løsninger på hvordan vi kan bygge et sirkulært samfunn sammen.

Vi håper å se deg mandag 26. august kl. 18:00 på Gjøvik rådhus.

Her finner du Gjenvinnerdagen 2024 på Facebook

Ordførerne setter Sirkulærsamfunnet på agendaen

1. august var verdens overforbruksdag, dagen vi hadde brukte opp de ressursene jorden har greid å reprodusere til oss i år. Det vi forbruker resten av året er forbruk på bekostning av kommende generasjoner.

Vårt overforbruk krever at vi får en mer sirkulær ressursbruk, en sirkulær økonomi så snart som mulig.

Helt siden 1972 har vi brukt mer enn jorden klarer å reprodusere, men vi har ikke klart å ta innover oss konsekvensen av dette, eller finne nødvendige løsninger. Hvem sitt ansvar er det når hele det globale systemet for handel og produksjon må endres? Har vi noen innflytelse, eller må vi bare overlate dette til noen andre? Politikere, FN, EU? Sannhetene er at ingen har den ferdige løsningen og at alle kan og må bidra.

Ressursene vi utvinner må forbli i bruk lenger, gjenbrukes og ombrukes fremfor å utvinne nye jomfruelige råvarer. Noe som høres enkelt ut, men som er det motsatte av dagens økonomiske paradigme. Altså vil endringen ikke være i interesse til de fleste økonomiske aktører i dag.

FORBRUK: Verdens overforbruksdag kommer tidligere hvert år Foto: Global footprint Network

For hva gjør vi når minst mulig nye ting, mest mulig reparasjon og ta vare på det vi har kræsjer med at skatteinntektene og økonomien vår er basert på at vi skal forbruke så mye som mulig? Når reparatøren i Norge koster minst 400 kroner i timen og fabrikkarbeideren som produserer varen i Kina max koster 30 kroner pr time? Hvor er da de økonomiske incentivene til nødvendig endring?

Kommunene har som ansvarlig for husholdningsavfall fått en rolle og mulighet i å legge til rette for ombruk. Det har vi gode eksempler på med ombruks senterne Resirkula på Hamar og Varig på Lillehammer. Vi kan også bidra til at vi mottar mindre avfall, at forbrukerne blir mer bevisste på hva de kjøper, og at avfallet vi mottar blir håndtert slik at det kan bli en del av nye produkter, fortrinnsvis i samarbeid med regionale industriaktører.

Innbyggernes viktigste bidrag er først og fremst å kjøp mindre, og kjøpe bedre. Kjøp produkter som varer, unngå fast fashion og varer av dårlig kvalitet med kort levetid og lang reisevei, som småelektronikk og pyntegjenstander. Reparere det som går i stykker, ha færre ting, og velg å låne og bytte fremfor å kjøpe nytt. Kjøp ting som enkelt kan gjenvinnes, og velg produkter laget av gjenvunne materialer.

For det som blir kjøpt og til slutt må kastes, er husholdningens evne til å sortere riktig avgjørende. Ingen maskiner gjør det bedre enn oss eller gir like god kvalitet, ingen ting er billigere og bidrar mer til å holde renovasjonsavgiften nede enn at innbyggerne sorterer avfallet riktig hjemme.

Vi har ikke løsningene og vil trenge å samarbeide på tvers av interesser og ideer, for å bli det sirkulære samfunnet. GLØR og Horisont har invitert ordførerne og publikum til en utforskende samtale om hvordan kan vi skape det sammen i vår region på Gjøvik Rådhus mandag 26. august.